søndag 24. mars 2013

Søsken til Sara? Tør vi?

André og jeg har snakket om flere barn. Vi vil ikke bare ha ett. Vi vil at Sara skal bli storesøster. Vi har begge søsken, og vet hvor mye glede man kan ha av hverandre.

Nå som vi har fått et barn med genfeil, har vi testet våre egne gener også. Vi har begge en genfeil på sammen type gen. Det betyr at vi selv er friske, men at vi med ganske stor sansynlighet vil få syke barn. Det er 25% sjanse for at neste barn vi får, har samme sykdom som Sara. Det er ganske skremmende. Ett sykt barn kan vi klare, men to eller flere blir for tøft for oss. Vi føler allerede at livet har gitt oss en altfor stor prøvelse. Dette klarer vi ikke å gå igjennom en gang til. Når legen i Tønsberg forteller oss at han var usikker på om han fikk se Sara igjen, skjønner vi at våre bekymringer og fortvilelse var realistiske, og ikke overfølsomme og hysteriske.

Men da er spørsmålet: tar vi sjansen på å bli gravide igjen? Tør vi gamble på om vårt neste barn blir friskt? Svaret er nei. Derfor har vi blant annet snakket om adopsjon. Men det er ikke bare bare... Men må ha vært gift i en viss tid osv...

Overlegen på medisinsk genetikk i Oslo, fortalte oss om mulighetene vi har.
-Man kan ved graviditet ta en morkakeprøve for å sjekke genene hos fosteret. Dette gjøres i uke 11. Og i likhet med fostervannsdiagnostikk, er det ikke helt ufarlig. Det er en viss risiko for abort når denne prøven tas.
- En annen mulighet er PGD. Dette er en type prøverør, hvor de kun setter inn befruktede egg som ikke har sykdommen CDG 1a.

Da vet vi ihvertfall at det er mulig at Sara kan bli storesøster, uten at vi risikerer å få flere alvorlig syke barn.

For noen vet jeg det vil være etiske utfordringer i de valgene vi må ta. Finner vi ut ved morkakeprøve at fosteret er sykt, har vi allerede tatt en avgjørelse på hva vi skal gjøre. De som ikke har opplevd det vi har vært igjennom/vår hverdag med et sykt barn, kan mene hva de vil om umoralskhet eller ikke. Vi vet hva vi kan håndtere, og vi vil ha mulighet til å følge opp hvert barn så mye som mulig. En som har vært flink til å sette ord på tankene rundt dette temaet er journalist Torgeir Skancke. Han bodde på SIV med sin sønn samtidig med oss, og kommenterte et av de første innleggene på bloggen. På siden hans www.sterkestreker.no, skriver han om det å velge bort et barn.

4 kommentarer:

  1. Jeg syns det høres ut som et veloverveid og fornuftig valg dere har tatt. Hverken Sara eller et eventuelt fremtidig sykt søsken vil være tjent med to utslitte foreldre. I en perfekt verden får man all den hjelpen man trenger, men i realiteten må man hele tiden kjempe, og man må i tillegg jobbe og tjene penger utenom alt dette. Lykke til uansett hva dere velger å gjøre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for støttende ord, Katrine! :)

      Slett
  2. Full støtte og fortståelse for valget deres herfra. Jeg er innom bloggen hver dag, å leser om deres nydelige lille Sara. Dere virker som fantastiske foreldre. Men noen vil alltid reagere på det valget dere tar, men det er ofte de samme som hadde reagert uansett valg. Men de fleste som kjenner dere og oss som ikke kjenner dere, men som leser bloggen, vil fortså valget deres, å støtte dere i valget. Jeg er så imponert over dere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for skryt og varme ord, Marita! <3

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)