torsdag 24. juli 2014

Innlagt, men perm

Sola vår har vært i strålende form og humør i dag. Hun virket litt varm da vi dro hjem fra bua, men var i godt humør. Jeg tok ikke tempen. Klokka 18.00 begynte hun å bli klar for senga, og la seg uten protester. Jeg hørte det skurre i babycallen, og hadde derfor på kamera. Kikket på det ofte, og oppdaget plutselig at hun lå med vidåpne øyne og gispet etter luft, akkurat som for noen uker siden (14.juli). Løp inn, fant henne i sitt eget oppkast, mest slim, bobler rundt munnen, og hun klarte ikke å gråte eller gi lyd fra seg på noen måte. Hun var helt slapp som sist, og sleit tydelig med å puste. Det virket som hodet hennes ristet og hun gav meg ingen kontakt, så bare helt skrekkslagen ut. Jeg ringte 113 med én gang, mens jeg ristet i Sara for å få opp slim, eller for å få liv i henne, jeg er usikker... Mens jeg hadde AMK på tråden, fikk jeg kontakt med Sara, og hun begynte å puste uten å slite seg ut. Så begynte hun heldigvis å gråte. Da skjønte jeg at det ville gå bra. Hun hang slapt på armen min og var helt hvit i ansiktet. Ble lagt på båre uten å protestere, og ambulansemannen fikk ta blodtrykk, sjekke oksygenmetning, og holde henne i hånda uten at hun klaget. Alle som kjenner Sara, vet at det å holde i hånda aksepterer hun ikke. Ikke etter å ha blitt stukket flere ganger daglig for blodprøver under tidligere sykehusopphold. Men nå var det greit.
Hun hørte stemmen min, og fulgte godt med på hva ambulansemannen gjorde. Men var helt slapp og rolig. Frøkna er ikke akkurat glad i å kjøre bil heller. Men hun var for utmattet til å bry seg om det. 

Den lille kroppen var helt slapp da jeg løftet henne av båren på barneavdelinga. Hun hadde feber, men blodprøvene var fine. Siden hun ikke har tegn på infeksjon i kroppen, kunne vi reise hjem på perm. Hun finner ikke roen her, og vi tror hun sover best hjemme. Dessuten har vi jo Kaspern også. Han blir heldigvis godt tatt vare på i Årøysund av mormor og morfar og tante Kari. Men nå drar vi straks hjem.
På sykehuset er det også varmt, og vi fikk heldigvis et rom med utgang til lekeplassen. Fikk luftet frøkna. Roer seg på armen til pappa i huska. 

Har fått med Stesolid, men tvilsomt at det  er epelepsi. Flere har vært inne på barneavdelibga med heteanfall. 

7 kommentarer:

  1. Stakkars lita! Og så skremmende det må være for deg! Takk og lov at det gikk så bra! Forøvrig var det helt nydelige bilder i de forrige innlegget, uten tvil verdens skjønneste! Håper dere får en super helg!! Hilsen Bente

    SvarSlett
  2. HUFF skremmende opplevelse <3. håper de finner ut hva det kan være <3

    SvarSlett
  3. Lille tøffe Sara! God bedring! Vi tenker på deg hver dag, og nyter innleggene der du koser deg og har det så bra. Men så trist å lese når du har det vondt og dere går igjennom opplevelser som dette. Og mamman, du må bare si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre for dere. Dere har jo et flott nettverk, men om det skulle være noe så skrik ut. Vi heier alltid på dere <3 Marita og Casper

    SvarSlett
  4. Men lilla vän, stackars Sara! Och fy va jobbigt för er föräldrar, man ska inte behöva vara så orolig... Hoppas att hon kryar på sig snart! Min första tanke var att nu har Sara fått epilepsi (även om Leiahs kramper var annorlunda än det här) Hoppas att det inte är så! Stor kram till er alla tre!

    SvarSlett
  5. Huff, så fælt å høre om dette. Jeg kjenner dere ikke, men omtrent hver dag er jeg innom for å lese om Sara (eller som Melissa Horn synger: "Der går Sara; søta lilla rara underbara oskylddsbara!). Etterhvert blir man med på oppturene og også nedturene... Tenker mye på dere (og skriver en kommentar på et eldre innlegg nå etterpå i forhold til å ha en lillebror)! God bedring, Sara!

    SvarSlett
  6. Stakkar lille super-Saraen deres :/ håper virkelig pilen fortsetter oppover for dere alle og at Sara slipper å plages så mye mer i fremtiden. Gode tanker sendes til dere, fortsett å stå på.

    Hilsen en kanskje litt yngre leser som heier på dere :)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)