Action om natta

I natt som mange netter tidligere, hadde vi nok en oppkastrunde. Vaskemaskina går hver dag, og frøkna blir utslitt stakkar. Hun er jo så trøtt, også er det vondt å kaste opp, også skal hun vaskes og skiftes på. Pappan er flink til å roe henne ned etterpå. 

Når hun sliter med oppkast, har vi et lite dilemma. Skal vi la henne sove til taxien kommer? Da må de mate henne med en gang hun kommet i bhg. Vi føler at vi leggermer og mer over på bhg. Fra før skal de jo nåde ha henne i walker, innowalk, trene vanlig uten maskiner, spisetrening og kommunikasjonslæring... Noen dager, som i dag, kunne jeg ønske at vi ikke måttevekke henne, men at vi kunne latt henne sove til hun våknet selv. Så kunne vi kjørt henne i bhg. Men vi er jo faktisk så heldige at vi har fått taxi, og den kommer til fast tid hver dag. Noen dager syns jeg jo at den kommer for sent, når begge barna hyler og vi har det riktig så trivelig om morgenen... 

Kasper er litt pjusk også. Da jeg la han i går kveld var han varm. Jeg tenkte egentlig ikke noe mer over det, men måtte stadig opp til han før han roet seg. Valgte til slutt å legge meg sammen med han, og han var litt urolig. Tok tempen kl 03.00i natt og den var på 39. Etter å ha vært våken og urolig en times tid, satt jeg en paracet. Så fikk vi noen timer før vi måtte vekke Ruska som sov som en stein. 

Låner dyna til søstra.