fredag 3. oktober 2014

Forbudte tanker...

Det hender jeg tenker forbudte tanker. De tankene som man ikke har lov til å tenke. Ihvertfall ikke som mamma. Og aller minst snakke høyt om. Jeg tenker av og til at det er best om hun kan få slippe. At det hadde vært best om hun ikke våknet en morgen. Jeg tenker på alt hun skal igjennom. Alt hun må igjennom fordi hun er syk. Flere sykehusinnleggelser med utallige stikk og blodprøver. Oppkast hver gang hun får en infeksjon eller forkjølelse. Mange timer med trening hver dag for å oppnå en brøkdel av det jevnaldrende klarer. Å måtte trene istedenfor å leke. Kampen mot systemet for å få det man trenger og har krav på. Møte med andre barn som peker og hvisker med foreldre som ikke vet hva de skal svare når de får spørsmålet: Hva er det med Sara? Hvorfor er hun ikke som oss? 

Å miste henne er det jeg vil minst her i verden. Jeg ønsker at jeg alltid skal kunne ha muligheten til å kose og tøyse med henne når jeg vil. Men det er egoistiske tanker. Skal hun være i denne verden full av motgang, prøvelser og oppoverbakker BARE fordi at mamman hennes vil det? Hun har mange som er glad i henne, og som bryr seg, men er det på grunn av oss hun skal møte en tøff hverdag full av urettferdighet? 

Det er oftest når hun er syk at jeg tenker sånn. Når hun har det vondt, syns jeg mest synd på henne. Men også når hun er frisk og rask, hender det at tankene kommer snikende. Vil hun få det bra? Kommer hun til å få venner? Blir hun klar over sin egen diagnose? Syns hun det er urettferdig at de andre barna kan løpe og leke som de vil? Vil hun tvile på vår kjærlighet? Kommer hun noen gang til å tenke at livet ikke er verdt å leve? 

Jeg håper alltid at Sara skal ligge og smile til meg når jeg tar henne opp om morgenen. Men jeg tenker av og til at det er best om hun får slippe.

8 kommentarer:

  1. Er lissom igang med å kommentere her nå jeg.Tror det er disse tankene som gjør deg til en menneskelig mamma.Du tenker og føler både med hodet (fornuten realiteten,og hjertet (den sterke morskjærligheten ).La deg få lov til å tenke dette, for dere ser jo hvordan det kjæreste dere har , har det.Det er lov å ønske det beste, for barna våre...selv om det beste kanskje er i det tøffeste laget for en selv...om du skjønner.

    SvarSlett
  2. ❤️.forstår deg,har jobbet med funksjonshemma unge i mange år.klem og god helg til dere! Bente

    SvarSlett
  3. Veldig bra du setter ord på slike tanker! Takk! Veldig godt å lese alt du skriver om oppturer og nedturer... stor klem fra en annen mamma!

    SvarSlett
  4. Kjære deg. Gode tanker og en klem fra en mamma til en annen.
    <3
    Kristine

    SvarSlett
  5. Skjønner dine tanker, de er ikke forbudte kjære deg! ❤️
    Bente

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar. Alt leses igjennom før det publiseres. :)