Nyttårsaften

2016 har ikke overraskende, vært et år med store kontraster. Sara har flere ganger havnet i respirator, og hun viser gang på gang at hun kommer seg igjennom anfallene. Hun gir oss store gleder, men hun sliter oss også helt ut. Denne høsten har bestått av sykdom, sykdom og sykdom. Flere lungebetennelser har hun hatt, og vi avslutter året som vi pleier: med sykdom. Denne gangen er det vannkopper, noe ganske uskyldig og vanlig, men hun får det selvfølgelig veldig tungt... men det er det jo greit å ha vært igjennom. Vi ser tilbake på et år som kunne vært bedre... -og krysser fingrene for et godt 2017.